Alt du ser er AI.

Bare ordene på denne siden har jeg skrevet selv.

Nettsiden, uttrykket, raketten, fuglen, fargene, alt, resten, er AI.

Til og med redigeringsprogrammet jeg bruker for å skrive denne siden fikk jeg laget på bestilling.

Det tok noen få minutter.

Fra denne høsten er det bare fantasien som setter grensene.

De siste dagene har jeg fortalt om alt jeg har gjort de siste ukene til venner og bekjente.

Inntrykket mitt er at de færreste henger med på hvor fort utviklingen er gått. Jeg deler derfor mine erfaringer til inspirasjon og kanskje til opplysning.

La oss begynne med det nærmeste, nemlig siden du nå leser.

Mandag 28. september 2026 fikk jeg lyst til å redesigne nyhetsbrevet mitt på Substack og kanskje sette opp mitt eget nettsted.

På et par dager, mellom idrettsaktiviteter, husvask, oppvask, legging av barn og kjøring til skole og butikken, har Anthropics seneste modell Opus 5.5 gjort jobbene for meg.

Den laget en visuell profil og logget selv inn på Substack.com, nettstedet jeg publiserer nyhetsbrevet mitt på. Den endret innstillingene for farger og uttrykk, byttet ut profilbilder og forsidebilder på tidligere saker – og jeg fikk laget en liten introduksjonsfilm om hvem jeg er, i samme visuelle stil:

Jeg har vært en ivrig bruker av AI siden 2023.

Men det er først etter sommeren 2026 at jeg synes vi virkelig ser konturene av omveltningene vi har foran oss.

For et nydesignet nyhetsbrev og en egen nettside er bare en liten del av hva teknologien nå gjør for meg.

Kombinasjonen av sterkere modeller for samtale-modus, direkte kontroll over datamaskiner og tilgang til e-post og nettlesere har gjort den seneste generasjonen av AI-modeller uovertruffent praktiske.

Stroganoff og bomlister

Her er en liten historie.

Tidligere i september sto jeg og laget biff stroganoff til familien.

Mens jeg stekte kjøtt og rørte ut kraft, fløte og tomatpuré i gryten, snakket jeg til ChatGPTs modell Astra via laptopen på kjøkkenbenken.

Jeg hadde slitt med å få tilgang til bomsystemet på hyttefeltet vårt, som jeg har ansvar for. Astra gikk gjennom mailene mine og fant ut at jeg hadde flere e-poster registrert i systemet.

Den fant riktig innlogging.

Jeg var inne i systemet.

Så begynte moroa. Ettersom jeg har vært ute av systemet en periode, har vi ikke fått oppdatert regnearket der vi holder oversikt over hvem som skal ha tilgang til å åpne bommen, i takt med at nye naboer flytter inn og gamle ut av hyttefeltet.

Jeg ba Astra gå gjennom listen i systemet og listen vi har på regneark hos Google. Astra fant om lag 40 avvik, noen forklart av litt forskjellig staving av navn, men også navn og nummer som bare var i én av listene.

Jeg ba Astra lage en rapport og sende til styreformannen.

Jeg hadde ikke en gang rukket å sette maten på bordet før den ubeskrivelig kjedelige jobben med å gå gjennom listene var gjort og levert.

Fire ting AI gjorde for meg

• Omtrent i samme slengen hadde ChatGPT og Astra sendt mail til fotball-klubbens sekretær og fått spillerlistene vi trenger til kamper og videresendt PDF-filene til det lokale biblioteket vårt for utskrift.
• Sønnen min slet med log-in på et skolesystem for å gjøre lekser. Jeg ba modellen spore opp naturfagslærerens e-post og forklare problemet.
• Jeg fikk plutselig mail om at jeg uventet var trukket for bompenger i Virginia og kom på at jeg kanskje hadde glemt å avregistrere bombrikken på en leiebil. Astra logget inn i systemet og fikk slettet leiebilen.
• Jeg fikk Astra til å lese gjennom saksmappene til de politiske møtene i hjemkommunen min, Bærum, for å se om det var noe jeg kunne skrive om. Den flagget klimatiltakene ved skolebyggingen på Bryn. Saken kan du lese her.

Alt dette uten at jeg rørte tastaturet.

De siste 20-30 årene har vi taktfast digitalisert mer og mer av livene våre.

Rapportering til myndighetene. Kjøp og salg av varer og tjenester. Kommunikasjon. Samarbeid og fotball-organisering. På hvert sitt felt har leverandører av disse tjenestene investert milliardbeløp i design og tekniske løsninger for at brukerne skal lykkes.

Mange bedrifter er dessuten avhengige av at kundene bruker nettopp deres applikasjoner og løsninger for at forretningsmodellene skal henge i hop.

Noen tjener også mye penger på at kundene ikke orker å logge inn og endre til bedre og billigere produkter.

Luker i abonnementer

Samme uke som jeg laget stroganoff og ryddet i bomlistene, logget jeg inn i nettbanken og lot Astra gå gjennom både e-poster og bankutskrifter på jakt etter abonnementer.

Dette kunne vært verre.

Men selv ikke jeg trenger to abonnementer på Aftenposten. Og ikke husket jeg at jeg hadde abonnement på magasintjenesten Readly heller. Jeg ba Astra si opp de overflødige abonnementene.

Noen hundrelapper i måneden spart, nesten uten et eneste tastetrykk.

Dessuten: Ifølge Astra har Fremtind forsikring økt prisene på forsikringspakken vår med 12 prosent siden fjoråret. Jeg bør ringe dem, om jeg orker.

Og nettopp dette - at jeg ikke orker å ringe forsikringsselskapet - peker mot den neste forventningen fra oss som forbrukere: Jeg, og kanskje flere, ser frem til den dagen jeg rent ut slipper å forholde meg til leverandører og prisforhandlinger - og heller lar Astra eller Opus eller deres etterkommere håndtere alt dette for meg. Strøm. Mobil. Forsikring. Sparekonto. Pensjonssparing. Abonnementer.

Selv tjenesteleverandører som krever at kundene ringer, risikerer snart å få digitale agenter på tråden.

• Strøm
• Mobil
• Forsikring
• Sparekonto
• Pensjonssparing
• Abonnementer

Leverandører som ikke åpner portene for AI-assistenter kan kanskje håpe på at sløve kunder ikke hopper over gjerdet.

Men du kan ikke vinne bare på trass. Fremtiden vil etter alt å dømme være effektiv: Kundene vil i større grad finne riktig produkt. Leverandørene kan ikke på samme måte tjene på at vi sover i timen eller ikke leser den lille teksten.

Hva skjer med lønnskostnadene?

Etterhvert som denne teknologien brer om seg, vil tjenestemarkedet aldri bli det samme.

Til gjengjeld vil det være penger å spare for alle som leverer disse tjenestene. Enten de skal føre regnskap, lage presentasjoner og markedsmateriell, ta i mot kundehenvendelser (fra mennesker eller maskiner), er mulighetene til å spare tid og etterhvert lønnskostnader nesten utømmelig.

Det er vanskelig å tro at ikke dette vil få store konsekvenser på tvers av arbeidsmarkedet i tiåret vi har foran oss.

Når kostnader til lønn og tekniske løsninger etter alt å dømme står overfor store fall, og kundenes mobilitet økes med hjelp fra digitale agenter - vil prisene på digitale tjenester og tjenester med lav variabel kostnad antagelig falle.

At det krever såpass lite å flytte mellom leverandører og navigere hverdagen som forbruker, er positivt på flere måter. Når AI-løsningene som trengs ikke er mer sofistikerte enn at de allerede i dag kan gjøre jobben - vil vi ikke trenge AI-agenter av den fremste og mest avanserte typen for å lykkes som forbruker i fremtiden.

Det kan holde med en gratis og åpen løsning.

Dermed er det ikke sikkert at gigantene Google, Anthropic eller OpenAI får monopol på kundekontakten i fremtiden, selv om selskaper som OpenAI nå gjør sitt ytterste for å friste brukerne inn i et intimt avhengighetsforhold.

Agenter med Bank-ID?

Det tilsynelatende største hinderet på den digitale veien fremover nå, er hvor mye tillit og myndighet vi er villige - og har mulighet - til å gi våre AI-modeller når de opererer på internett på våre vegne. Skal de kunne betale? Signere dokumenter? Svare på våre vegne?

Hvordan skal vi kunne gi representasjonsmyndighet til en AI og vil vi stå ansvarlig for dens handlinger?

Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette er forbigående og løsbare problemer - de seneste modellene ser ut til å ha et veldig godt skjønn for hva som er kritiske og krevende beslutninger - og later til å være flinke til å spørre når de trenger ekstra godkjenninger.

AI på tråden

Etter at rent digitale samhandlinger er løst - og vi er på mange måter svært nær - er spørsmålet om AI-modellene også kan begynne å navigere på områder som ikke fullt ut er digitalisert på begge ender. Noen ganger må man ringe en person for å ordne eller endre avtaler - booke bord på restaurant eller bestille pizza.

Kanskje vil vi i en periode bruke AI til å ringe folk i andre enden, før de også blir erstattet av AI-løsninger som tar telefonen om du skulle ringe selv.

Snart er det ingen grunn til å ringe i det hele tatt.

Etter at disse hindringene er ryddet av veien, er spørsmålet egentlig bare hvor lang tid det tar før kunstig intelligens også trer inn i den fysiske verden – og med hvilken fart robot-teknologier av ulike slag vil skaleres opp på tvers av industri, næring og husholdninger.

Det er umulig å vite hvor fort dette vil gå. Men det er også utenkelig at våre barn og barnebarn ikke vil stå overfor en økonomi og et arbeidsliv som er helt fundamentalt forskjellig fra det vi selv har opplevd. Og det er så langt jeg kan forstå sannsynlig at det ikke vil være behov for alle i fullt arbeid, selv innenfor praktiske yrker.

I 2035 vil jeg kanskje bli kjørt av en selvkjørende bil til hytta på Norefjell og komme opp til en ferdig robot-laget lasagne.

Fantasifullt?

Definitivt.

Men ikke så mye mer fantasifullt enn de tekniske løsningene bak denne artikkelen.